La oss dra til Laos

Laos var for oss, som for mange andre,  i stor del bestående av tubing i Vang Vieng.  Selv om ingen av oss faktisk leie tube, klarte vi fint å ta for oss det elven hadde å by på. Dette har vi ingen bilder av enda, siden vi for det meste brukte et engangs-vannkamera. Forhåpentligvis inneholder det blant annet bilder av:

- Heidi og en hel bar som sang bursdagssangen for henne

- Nye bekjentskaper

- Hanna og Vilde i ballongkonkurranse

- Vilde som (ikke helt) vinner en ballongkonkurranse

- Fine frisyrer etter at tyfonen kom.

Selv om vi brukte en del dager i Vang Vieng, klarte vi å dra derfra og se andre deler av Laos også. Det innebar 8 timers, overbooket, busstur på veier som vi ikke klarer å sammenlikne med noe. Men vi kan si er dette: de var svingete, bratte og humpete og stoppet ikke sjåføren i å kjøre i 100 km. i timen.

… men utsikten var fin. Så Vilde ville ha et bilde

Vilde poserer med boken hun leste på bussturen.  Hanna ligger inne i bussen og konsentrerer seg om å ikke kaste opp utover hele midtgangen.

Etter åtte timer på svingete veier ankom endelig  Luang Prabang. Der var det fint. Vi fikk stiftet bedre bekjentskap til disse:

Chiller'n en del

Med unntak av tre spreke dager (alle gode ting er tre!) hvor vi tok push-ups, situps og utfall, har ferien i liten grad bestått av trening.  Hils på vår nye venn nutellapannekakene!

Vi har blitt så close at de har lagt seg som ekstra lag på rumpene våre.

Vi sitter ikke bare på rumpa da. Vi hadde  som sagt tre spreke dager (for en mnd siden), OG da vi var i Luang prabang syklet rundt og så på de fine husene. Eller, ikke Heidi da, for hun hadde en ufungerende fot:

Kunstpause og sykkelillustrasjon:

Å leie sykler kostet oss to kroner per sykkel. Når vi ser tilbake, kan den billige prisen ha kommet av at de ikke hadde velfungerende bremser. Det stoppet oss ikke, og vi kastet oss med glede ut i de trafikkerte gatene og menget oss med sykler, scootere og biler.

Men Heidi, vet dere, norsk som hun er, skal alltid opp på en hver fjelltopp. Om hun må albue ned småbarn eller klatre med kun én fot, er det ingenting som kan stoppe Kari Normann.

Heidi i sprint

To lettere svette jenter som ikke helt klarte å holde følge. 

Toppen spør dere? Den var relativt skuffende. En amerikaner på veien opp hadde fortalt at det var "so worth it" når man kommer til toppen. Døm selv, men noe sier oss at hun ikke hadde et helt vanlig syn på hvordan en utsikt skal se ut. 

Hennes reaksjon:

Vår reaksjon:

"Jeg har ikke vondt i foten i det hele tatt, og synes det var verdt å gå en km rett oppover med en
forstuet fot for å se grumsete vann og buskkratt".

Vi så noen fine fossefall nede i dalen, da:

Og bestemte oss for å bade litt i dem også:

Det var ikke bare i fossefallene vi fikk avkjølt oss. Da vi var i Laos var det nemlig nyttårsfeiring og dermed også den beryktede vannfestivalen.

Da kjører de lokale rundt i biler og kaster vann på alle og enhver, og hvis de ikke har venner med bil står de langs veien med store vanntønner. Ingen slipper unna.

"Åja, du skulle bare helle ti liter vann over kameraet mitt, ja. OKEI!

Da vi ble fortalt at i Chiang Mai, vår neste destinasjon, kastes det bøtter med isbiter og vann på de uskyldige forbipasserende skaffet vi oss kjapt billetter til denne ekspress-bussen:

Den tok BARE 24 timer, men det var greit for det var inkludert middag og lunsj. Vi har tidligere erfart at asiatere er småspiste, men to drops og et glass vann til to måltider synes vi ble litt drøyt:

Hanna nyter et godt måltid og gleder seg over at det kun er 24 timer til neste gang hun skal fylle magesekken.

Som VIP- busser flest gikk også denne to timer etter planlagt tid.

Så vi fikk gleden av å vente i verdens navle i 2 timer:

26 timer senere ankom vi Chiang Mai. Da stod vi bare ovenfor den umulige oppgaven å møte en tilfeldig Mr. Lar i en enda mer tilfeldig by; Mae Sot.

TO BE CONTINUED...

- Heidi, Hanna og Vilde

Heidi 20 år

Heidi vil gjerne takke for de mange gratulasjoner hun fikk den 31. mars, dessverre ble bursdagen forskjøvet grunnet 13 timers togtur (les mer om det her). Det var derfor en uke senere, den 7. april at Heidi skled inn i 20-årene.

Hostellet vi bodde på brydde seg ikke så mye om tak, så når den store tyfonen kom stormende inn,  ble alle gulv dekket med 10 cm vann.


I Heidis øyne minte dette:

Om dette:

Og dro derfor med seg de andre hotellgjeste på skli-kamp i gangene

Da så vi alle muligheten for å få litt bursdagssanger, så vi banket på de forskjellige dørene og møtte litt forskjellige ansiktsuttrykk.

Morgenen etter oppdaget Heidi at skli-leken hadde hatt sin pris

Men det gjorde ingenting, for hun hadde fått frokost på sengen og et dikt

En liten gave

Og ikke minst en hel bar som sang bursdagssang for henne

Resten av den solfylte bursdagen ble tilbragt ved (og i) elvebredden i Vang Vieng

Fred ut

- Vilde, Hanna og Heidi

Heidis forsinkede påskenøtter

Først vil vi alle ønske dere en forsinket god påske! Vi håper snøen behandler dere godt - selv koser vi oss med de 30+ vi har her i Laos.

Da vi innså at påskeharen ikke klarte å hoppe fra Norge til Laos, ble vi sånn her:

Snill, pen, god og fantastisk som hun er, bestemte Heidi seg for å koke opp sine egne nøtter. Hun vekket blant annet denne skjønnheten og sa "Sjekk under puta deres!" 

Sliten etter gårsdagens Tubing (mer om det senere), måtte de bløtkokte hjernene deres ruge litt til før de ble klare som egg.

Vilde og Hanna klarte det, men nå utfordrer jeg deg. Klarer DU å være den første haren som finner løsningen på denne gåten, og finne ut hvor jakten på påskegodteriet begynner og ender?:

Da får du en premie som er bedre enn denne: 

Finnes det noe bedre spør du deg selv, enn at noen (JEG) kjøper masse godteri, sjokolade og godis for mine egne penger og GIR det bort (?!) til noen andre? Kanskje ikke, men en nær toer er allikevel et selvkomponert dikt skrevet av mesterdikteren Hanna Serina. Et originalt post-modernistisk dikt om hvor fantastisk vinneren er, som kan være deg!
  

Fortsatt litt usikker på om du klarer å knekke nøtta? Hanna har faktisk en egen fanside med velmottatte dikt:  http://www.facebook.com/groups/261159621750/

Egga du ut?

- Gule kyllingklemmer fra Heidi

Struts

Vi må bare starte med å si at vi har ridd på STRUTS!!

Ellers har vi vært i noen tuneller i Ho Chi Minh. De var ganske trange egentlig. 

Det syntes Vilde sin rumpe òg

Noe mer av Ho Chi Minh fikk vi ikke sett.  Det var nemlig filmmaraton på TV og Pizzahut rundt hjørnet.

I Mui Ne leide vi oss en jeep med sjåfør.

Heidi elsker å kjøre jeep, da. 

Jeepsjåføren slapp oss av her, og sa vi bare hadde en time på å vasse rundt i dette vannet:

Skeptisk, much?

… men det viste seg å ikke være så verst og egentlig ganske kult. For vi fikk endelig ta bilde av, og posere med, noen etterlengtede kalksteiner. 

Den skitne elven kunne faktisk ikke bli bedre da denne dukket opp:

Så vi slang oss oppå den. Hanna tok det rolig og avslappet.

Heidi og strutsen ble perlevenner

Strutsen gapte litt da Vilde kom på

Vi var så flinke til å ri på struts at noen beundrere begynte å følge etter jeepen vår en hel dag:

Vi tok oss en tur til ørkenen. 

Der rånet vi rundt på disse:

Å ake blir ikke helt det samme i sand som i snø..

 

Det syntes ikke den ene stalkeren vår heller.

De fulgte etter oss så lenge at vi ble venner

Hanna har fått ny mobil! (den gamle ble stjålet i Kambodsja). Ring henne da vel:  +86 01664021195

"Jeg bare sitter her og later som om jeg får meldinger, jeg"

Vi har vært i badeland. Vi har ridd på løve, giraff og panda

OG STRUTS!!

Vi har kjørt nattbuss. Det var mange vietnamesiske føtter på alle kanter. Trenger vi å legge til at vietnamesere aldri klipper neglene sine..?

VI har kjørt nattog. Det var i grunn ganske trangt der.

 

..så istedenfor å sitte krombøyd i overkøyene, mens de to vietnamesiske romkameratene våre breia seg ut i nedrekøya, flytta vi oss inn i matkupeen for å spille kort.

Det å spille kort var det visst flere som ville. Så vi lot to vietnamesiske menn, med like gode ferdigheter i amerikaner som engelsk, få bli med. Da de ikke forstod hva spillet gikk ut på, lærte de oss et vietnamesisk spill. Dessverre for oss forstod vi ikke de vietnamesiske ordene og de utallige reglene fort nok. Noe som førte til utkastelse og utestengning fra spillet.

Hei. Hanna spiller kort.

Hanna og Dong spiller kort

Dong spiller kort. Hanna ser pent og pyntlig på.

To timer senere. Khouy og Dong spiller kort. Vi kjeder oss.

Vi lengtet med ett tilbake til overkøyene. 

I det siste har det blitt et relativt høyt pengeforbruk. Omtrent en tredjedel av reisebudsjettet er blitt brukt på fly, bikinier, tog, kjoler, Halong Bay cruise og noen fine fine kjoler. 

Fine, fine kjolen <3

Vi fikk til og med noen nye venner i Hoi An, da vi fulgte etter en gjeng fra hostellet for så å bli invitert(!) med på middag før vi festet vilt og fikk mange flere venner.

Det var kult, men noe som også er kult er at vi har ridd på STRUTS

Da vi ankom Halong Bay skjønte vi raskt at vi ikke akkurat hadde fått det vi betalte for.. Men det gjorde ingenting for vi fikk kjøre rundt med Halong Party Cruiser!  

                                                         Det var en del party da.

Vi så en del huler

Padlet litt rundt i Halong Bay da vettu.

Dagen etter ble vi dumpet av på en visst nok fantastisk øy. Der var det ca ikke noe å gjøre, Med sine 10000 hoteller og 10 turister, var det ganske dødt. Men utrolig nok var de syv andre gamle bekjente fra Bangkok. Først virket de som noen freaks som stirret på oss, men så oppdaget vi at det var de som sang bursdagsang for Vilde og kjøpte roser til oss. Så vi hang litt med dem, siden vi var "venner".

...og noen lokale. Peace!!

Kulturforståelsen er på topp, og vi blender ganske godt inn i Vietnam.

- Heidi, Vilde og Hanna

PS: Vi har ridd på struts.