onsdag 9. mai 2012

Hørte det snødde hjemme. Eller altså, da vi var på Borneo gjorde det det. Eller var det sludd? Ganske kaldt i Norge da, i alle fall. Vet ikke, var ikke der. Var på Borneo.

Borneo, verdens 3. største øy, dekket av tropisk regnskog med yrende dyreliv og huser sør-øst Asias høyeste fjell. Dette var stedet for actionfylte eventyr, trodde vi. Men da vi kom til Kota Kinabalu, og ble innlosjert på et rom hvor all oksygen var brukt opp av en amerikaner i en minimal underbukse, oppdaget vi at virkeligheten var en annen. Borneo var snarere øya for "6 måneder forhåndsbestilling på alt som kan oppfattes som morsomt, actionfylt eller imponerende".  Vi innser nå at planene om å bestige Mount Kinabalu med sine 4000 meter over havet på én dag, ta dykkerlappen og dra på enda en jungeltrekking var noe naive da alt var fullbooket, ekstremt dyrt og at vi blir slitne av  å stå i en rulletrapp.

Vi fant ut at dette passet mye bedre for oss:



Etter to dager med snorkling, BBQ, soling og boklesing dro vi videre til en annen øy, hvor vi drev med snorkling, BBQ, soling og boklesing.

De følgende bildene er kun lastet opp for å friste: 



Særlig dette:








På øya så vi masse fisk, skilpadder og koraller, men den dagen vi bestemte oss for å ta med vannkamera, var dette de fineste skapningene i sikte:





Etter snorklingen, BBQ, soling og boklesing, dro vi videre, inn i jungelen. Det nærmeste vi kom trekking, derimot, var dette:


Her så vi mange av disse (slik ser de ut på kloss hold)


Evolusjonens ironi er at denne nesen er sexy i dame-apenes øyne…

Apropos aper, Hanna gikk med glede opp på en scene for å konkurrere med denne:


Hanna tapte.




På hotellet møtte vi et lite utvalg svensker. Den ene insisterte på å snakke engelsk, hele tiden, selv med sine svenske landskamerater, den andre synes han selv var veldig flink til å synge, og hadde bestemt seg for å dele dette med verden ved å synge, hele tiden. Og en tredje som trodde at de søte kattungene med tre forskjellige farger, hadde tre forskjellige fedre. (Skal bli godt å møte nordmenn igjen)



Da vi kom tilbake til Kota Kinabalu, ti dager senere, fant vi utrolig nok den samme svette amerikaneren i den samme lille trusa i det samme oksygenmanglende rommet. Han hadde fått seg en venn.

Hils på Elliott:



Det gjorde nemlig vi, da han kom bankende på døren vår klokken ni om morgenen og spurte om vi skulle leke sammen med alle strand-lekene han hadde kjøpt.
Så da ble det nok en dag med snorkling, BBQ, soling - men ikke så mye boklesing, fordi vi måtte være Elliots barnevakter for dagen.

Vi vurderte å dra på husbesøk til sultanen av Brunei. Men revurderte det straks da vi hørte at det ikke var lov med karaoke der. Dermed ble neste stopp Hong Kong.

Hanna, Heidi og Vilde

1 kommentar: