I dag, 3. februar, begynte vi reisen vår. I skrivende stund sitter vi på flyet til Addis Abeba, Etiopias hovedstad. Setebelteskiltet ble nettopp slått på, og vi opplever en del turbulens. Det er allikevel ingenting i forhold til den turbulente begynnelsen vi fikk på reisen. Alt virket tilsynelatende bra: ikke trengte vi å betale overvekt på de overstappede sekkene våre, den tårevåte avskjeden med nære og kjære var trist men mest fin, så med blodsprengte øyne bevegde vi oss til taxfreen. Etter å ha hamstret inn 1 kg. Freia melkesjokolade, så vi på en av tavlene at check in var begynt, og at gaten vår var å finne på andre siden av flyplassen. Tre sekunder senere sto det ”gate closing”. Vi innså raskt at vi måtte ta bena fatt. Spurtende i ullundertøy og med tunge bager svetta vi en del. Ikke hjalp det at køen til passkontrollen, som virket som om at var stillestående, bestod av nærmere hundre mennesker. Med sjarmen vår (eller Hannas gråtkvalte stemme og stressuttrykk om du vil) fikk vi presset oss inn først i køen og ble møtt av en ikke så hyggelig pass-kontrollør som mente at vi hadde brukt for lang tid på tax-freen. Da vi endelig fikk passere og kommet oss inn til gaten, hørte vi noen plutselige brøl. Det første som slo oss var at det var den sure dama som satt i pass-kontrollen, som skulle holde tilbake horden med mennesker som ville rekke flyene sine, men det var det ikke. Det skjønte vi ganske raskt da den brølende stemmen begynte å rope drapstrusler ut i all stillheten. I det livet passerte i revy, og vi kjente på følelsen at reisen kom til å starte og stoppe på Garderomoen, ble han brått stille igjen. Det viste seg å være en syk jævel med en (kanskje ikke så god) venn som hadde tulla litt med ham og tatt passet hans.. Flyturen har gått smertefritt, selv om det var småflaut da samtlige personer vi leverte ”vi måå komme før deg, flyet vårt går nå!”-talen til passerte oss i midtgangen i flyet…
- - Heidi, Vilde og Hanna
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar