Vi har fått en privat taxisjåfør som på amharisk kalles ”minsten”. Han er en ungkar på 40 år som er 190 høy og med tribaltatovering.
På mandag dro en av de fem vennene våre hjem. Dessverre for oss var det ikke Nag og indergjengen hans, som for øvrig ikke ga seg etter følgende melding:
Helt siden fredag har Vilde bare snakket om K'enna, og blant annet planlagt hvilke klær han skal ha på på første skoledag hjemme i Norge.
Så kom disse irene og stjal ham:
Hanna gråt og Vilde gråt, av to helt forskjellige grunner. Hanna av glede, Vilde av sorg.
Selv om vi bare har vært her i en og en halv uke, har vi rukket å bli kjempeglad i barna, både de på barnehjemmet og de i barnehagen.
Vi smaker mye tradisjonell mat, og har vendt oss til det meste – til og med Heidi har smakt på alt vi har blitt servert! Allikevel savner vi kjent kost til tider. Vi fant Etiopias svar på Oreokjeks og gledet oss til å spise dem etter middag:
De smakte som de ser ut...
Heidi har forresten funnet en isbar med fantastisk is, og vurderer å bli her for alltid.
Ellers, så prøver Vilde å bli kunstner.
VI er alle enige i at de er rørende vakre.
Blogges snart peeps
- Heidi, Hanna og Vilde
pepsi diet... we meet again. snakkes i kina.
SvarSlettFlott at dere koser dere....og at Heidi smaker på alt ;) Men vær forsiktig med is, bør ikke spises sør for Moss! Flotte bilder, nydelige unger og morsom blogg! Klem til dere alle 3
SvarSletthøres ut som dere at det supert! håper det forsetter. er hjerteboken et tegn på ditt evt savn til Lars? det var sånn jeg tolket det. god natt!
SvarSlettVi er stolte av deg, Heidi! Flott at du tør å smake på noe som ikke er pizza margarita. Budskapet er videreformidlet til farmor og tante Kari.
SvarSlettKos dere videre og så ringer vi deg på søndag Heidi :)