Indemin Walk – god ettermiddag.

Det er dag to og vi lukter allerede som de innfødte. Vi bor på en skole i Nord-Addis, som vår ”vertsmor”, Eldana, er rektor på. For øyeblikket er nabolaget relativt rolig, men på mandag inntar 750 unger skolebygget ved siden av. Bakgården er prydet av fargerike veggmalerier:

 

Dette er Eldana, hun syns det hørtes ekkelt ut med smalahove, men favorittmaten hennes er kylling-hjerne.

Her bor vi

Spisestue

På mange måter var ikke huset helt som forventet – vi må bruke vann fra en bøtte for å trekke ned på toalettet, vi har ikke dusj, og maten lages ute – men allikevel har rommene en egen sjarm. Det er dessuten selve pallaset i forhold til blikktak-skurene som er å finne over hele byen.

Frem til tirsdag har vi ganske mye fritid. Vi skal på omvisning i byen på mandag, i går var vi på kino med andre som jobbet frivillig. Dagen i dag har gått ut på å ta ”shared taxis”, overstappa småbusser, til hovedstadens nordligste punkt som ligger nærmere 3000 meter over havnivå. Vi har også vært på to ulike museer, hvor Hanna og Heidi måtte betale 50 kr, mens Vilde slapp inn for 3 kr.

Vi prøver å lære enkelte ord på amharisk, men uten regler om hvor mange konsonanter et ord kan ha etter hverandre, og lyder som fremkaller brekninger, kan vi ikke si at vi blitt eksperter enda.

Menneskene her er veldig hyggelige; vi får masse god mat og drikke, og blir kun møtt av smil. Vi har ikke kommet oss i gang med arbeidet ennå (det starter på tirsdag), men har besøkt kirker, vært på museum og vært på topp-punktet i Addis, som ligger nærmere 3000 meter over havet. 

Vi vet ikke hva ettermiddagen bringer, men vi skal muligens på jazzfestival, det vil bety vår første jomfutur med shared taxi.

-Hanna, Heidi og Vilde