Nettdagbok. Tanker om Etiopiaturen (for spesielt interesserte)

Hold dere fast, for her kommer mange ikkerangerte tanker, følelser og inntrykk flettet sammen i et og samme evigvarende innlegg:

Det er vanskelig å peke ut ett høydepunkt gjennom de siste par ukene, for det er så mye som har gjort sterkt inntrykk på oss, så mye som har vært utrolig godt å se. Det vi først og fremst vil utpeke er barnehjemmet Kidane Mirhet, hvor vi har tilbrakt de siste to ukene. Å oppleve hvordan bare det å gi et foreldreløst barn en klem faktisk har utgjort en forskjell, eller bare hvordan det å ta dem med ut for å leke har vist seg å ha en positiv effekt for oppførselen og væremåten deres. At så enkle ting kan gjøre en forskjell var for oss utenkelig, men det har gitt oppholdet i Etiopia stor verdi, for vi føler at selv om vi bare har bedrevet veldedighetsarbeid i to og en halv uke, har det vært verdt det. Vi har også jobbet i Lemlem kindergarden. Livsgleden til tre-seksåringene her virket usammenlignbar til noe som helst. Eksperter i den nasjonale anneliane-leken var de også, og sang- og danseglade. Det var så fint å se!

Vi ble vitne til at en familie gikk fra å være to til å bli tre. Og hjelpes, så nydelig det var å se. Det nærmere 40 år gamle paret fra Irland kom til Etiopia i håp om gode nyheter, og de hadde samtlige barnehjemsbesøk på planen. Uten noen garanti for å få et barn, håpet de denne turen ville bety begynnelsen på slutten av deres 8 år gamle adopsjonsprosess. Da de ankom Kidhane overrasket en av søstrene på barnehjemmet dem da hun introduserte dem for deres kommende sønn, nydelige 8 måneder gamle Kenja. Fordi adopsjonen ikke enda er godkjent av etiopiske myndigheter fikk de ikke lov til å ta ham med utenfor barnehjemmets fire vegger, hvilket resulterte i at vi fikk god tid til å lære dem å kjenne. Da vi forlot dem gråt vi alle. Men mailadresser ble heldigvis utvekslet og Hanna, som skal til Dublin i sommer, har planer om å besøke dem.

En annen ting er selve opplevelsen av å ta shared taxi. Vi må innrømme at det høres merkelig å nevne at et av turens høydepunkter for oss er det å sitte oppå og inntil svette etiopiere mens taxisjåføren kjører på måter en aldri har opplevd før, samtidig som han nærmest kjører på folka som går i gatene uten fortau. For ikke å glemme det faktum at i Etiopia er det kun sjåførene som bruker bilbelte. Det var bare det å få oppleve og å forstå det som for folk som ikke har prøvd det er et tilsynelatende kaotisk ”system”, som gjør at det er noe vi vil huske fra denne turen. Organisasjonen vi har reist med har sørget for at vi har fått et innblikk i ulike kulturaspekter på måter en bare kan drømme om som turist i landet. Vilde sitter igjen med totalt ulike inntrykk og minner etter denne turen, enn fra oppholdet i Etiopia i 2009. Familien vi bodde hos for eksempel. Vi så riktignok ikke så mye til familiemedlemmene som bodde med oss, men hushjelpen, Mimi, en 17 år gammel jente med hullete klær og tidenes varmeste smil (klisje, vi vet, men dere skulle bare sett henne) har definitivt gjort denne turen minneverdig. Å høre på at Hanna og Mimi prøve å kommunisere på Engelsk og Amharisk om hverandre, samtidig som den ene ikke forstår et kvekk av hva den andre prøver å mime – priceless!

Andre minneverdige opplevelser:

-       - Å dra på nattklubb i Addis Ababa (hadde aldri i livet trodd vi ville opplevd det)

-       - Tidlige middager med de andre volentørene (Vi savner deg Stefanie!)

-       - Møte fostermoren til Vilde, Hanna, og fadderbarnet til familien Tennfjord: Nebeyu

-       - Å bli kjent med en kultur såpass godt på så kort tid

-       - Å snakke amharisk

-       - Å kjenne sola varme på kroppen (og gjøre Heidi og Hanna tomatrøde)

-       - Å holde en bitteliten baby

-       - Å klemme en kontaktsøkende treåring

OgOg så mye mer! Men det er vanskelig å huske og å ordlegge alt.

NåNå er vi Uganda. Skal på safari kl. 05.00 i morgen tidlig. Snakkes om en uke!

-       - Vilde, Hanna og Heidi